med underlaget. Da kan du miste kontrollen over
elektroverktøyet.
m) Ikke la elektroverktøyet gå mens du bærer
det. Dersom klærne dine skulle komme i kontakt
med et innsatsverktøy som roterer, kan de sette seg
fast og innsatsverktøyet kan bore seg inn i kroppen
din.
n) Rengjør ventilasjonsåpningene på
elektroverktøyet regelmessig. Motorviften
trekker støv inn i motorhuset. En sterk ansamling av
støv kan føre til elektriske risikosituasjoner.
o) Ikke bruk elektroverktøyet i nærheten av
brennbare materialer. Slike materialer kan
antennes av gnister.
p) Ikke bruk innsatsverktøy som krever
flytende kjølemiddel. Bruk av vann og andre
flytende kjølemidler kan føre til elektrisk støt.
4.2
Rekyl og sikkerhetsinformasjon
Rekyl er en plutselig reaksjon som skyldes at
innsatsverktøyet henger fast eller blir blokkert,
f.eks. slipeskiver, stålbørster osv. Fastklemming
eller blokkering fører til brå stopp av det roterende
innsatsverktøyet. Elektroverktøyet går da raskt og
ukontrollert mot innsatsverktøyets dreieretning på
blokkeringsstedet.
Dersom f.eks. en slipeskive fester seg eler
blokkeres i emnet, kan kanten på slipeskiven som
går inn i emnet, bli sittende fast. Da kan slipeskiven
løsne eller det kan oppstå rekyl. Slipeskiven
beveger seg da i retning av brukeren eller bort fra
ham, alt etter hvilken rotasjonsretning slipeskiven
har på blokkeringsstedet. Slipeskiven kan også
komme til å brekke.
Rekyl er følgen av feil eller ukyndig bruk av
elektroverktøyet. Dette kan forhindres gjennom
egnede tiltak slik det er beskrevet nedenfor.
a) Hold elektroverktøyet godt fast og still
kroppen og armene i en posisjon som gjør at
du kan ta opp rekylkreftene. Bruk alltid
støttehåndtak hvis dette finnes. Da har du best
kontroll over rekylkrefter og reaksjonsmoment
ved høyt turtall. Ved å følge egnede
sikkerhetstiltak kan brukeren ha kontroll over rekyl-
og reaksjonskreftene.
b) Ikke plasser hendene i nærheten av
innsatsverktøy som roterer. Innsatsverktøyet kan
bevege seg over hånden ved rekyl.
c) Unngå å plassere kroppen i det området
der elektroverktøyet vil bevege seg ved rekyl.
Rekyl driver elektroverktøyet i motsatt retning av
slipeskivens dreieretning på blokkeringsstedet
d) Arbeid særlig forsiktig på områder med
hjørner, skarpe kanter osv. Unngå at
innsatsverktøyet blir kastet tilbake fra emnet
eller setter seg fast. Det roterende
innsatsverktøyet har en tendens til å sette seg fast i
hjørner, på skarpe kanter og når det kastes tilbake.
Det fører til tap av kontroll eller rekyl.
e) Ikke bruk sagblad med kjede eller tenner.
Slikt innsatsverktøy fører ofte til rekyl eller tap av
kontrollen over elektroverktøyet.
4.3
Særlig sikkerhetsinformasjon som
gjelder for sliping og kapping:
a) Bruk bare slipelegemer som er tillatt for ditt
elektroverktøy, samt vernedeksel som er laget
for slipelegemene du bruker. Slipelegemer som
ikke er laget for elektroverktøyet, kan ikke skjermes
i tilstrekkelig grad, og er derfor ikke trygge i bruk.
b) Vernedekselet må være sikkert festet på
elektroverktøyet. Det må være innstilt slik at
det oppnås høyest mulig grad av sikkerhet,
altså at minst mulig av slipelegemet vises
åpent mot brukeren. Vernedekselet skal beskytte
brukeren mot løse deler og tilfeldig kontakt med
slipelegemet.
c) Slipelegemene skal bare brukes i henhold til
anbefalingene.
F.eks.: Slip aldri med sideflaten på en
kappeskive. Kappeskiver er laget for å fjerne
materiale med kanten av skiven. Krefter som virker
fra siden på slike slipelegemer, kan ødelegge dem.
d) Bruk alltid spennflenser med riktig størrelse
og form til slipeskivene du benytter. En egnet
flens støtter slipeskiven og reduserer faren for at
slipeskiven skal brekke. Det kan være forskjell på
flenser for kappeskiver og flenser for andre
slipeskiver.
e) Ikke bruk slitte slipeskiver som er laget for
større elektroverktøy. Slipeskiver for større
elektroverktøy er ikke laget for de høye turtallene
som mindre elektroverktøy har. Derfor kan de
brekke.
4.4
Annen særlig sikkerhetsinformasjon i
forbindelse med kapping:
a) Unngå at kappeskiven blir blokkert. Bruk
ikke for mye makt. Ikke lag for dype kutt.
Overbelastning av kappeskiven gjør at den har
lettere for å sette seg fast eller blokkeres. Dermed
økes faren for rekyl eller brudd på slipelegemet.
b) Hold avstand fra området foran og bak den
roterende kappeskiven. Hvis du beveger
kappeskiven fra deg på emnet, kan elektroverktøyet
med den roterende skiven bli kastet rett på deg
dersom det oppstår rekyl.
c) Slå av apparatet dersom kappeskiven setter
seg fast eller når du tar en pause i arbeidet.
Hold apparatet rolig helt til skiven er stanset
helt. Prøv aldri å trekke kappeskiven ut av
snittet mens den fremdeles roterer. Da kan det
oppstå rekyl. Finn ut av årsaken til
fastklemmingen. Fjern feilårsaken.
d) Ikke slå på elektroverktøyet igjen mens det
befinner seg i emnet. Vent til kappeskiven har
oppnådd fullt turtall før du forsiktig fortsetter
med snittet. Ellers kan skiven sette seg fast i
overflaten, sprette ut av emnet eller det kan oppstå
rekyl.
e) Fest plater eller større emner, slik at risikoen
for rekyl som skyldes at kappeskiven setter
seg fast, reduseres. Store emner kan bøye seg på
grunn av sin egen vekt. Emnet må støttes på begge
sider av skiven. Det må både støttes i nærheten av
kappesnittet og på kanten.
NORSK no
67