Publicidad
Idiomas disponibles
Idiomas disponibles
Tilbakeslag er mer sannsynlig ved de følgende forhold.
1. DÅRLIG OPPSTØTTInG aV aRBEIDSSTYkkET
a. Nedheng eller dårlig innfesting av avkappet del av
arbeidsstykket kan føre til at bladet knipes fast og gi
tilbakeslag (Fig. Q).
b. Dersom det sages i arbeidsstykker som kun er støttet opp
i endene kan dette gi tilbakeslag. Ettersom materialet
blir svakere vil det henge ned, lukke sagsporet og knipe
fast bladet.
c. Ved å kutte av en vektstang, eller overhengende del
av arbeidsstykket vertikalt nedenfra og opp, kan det gi
tilbakeslag. Det avkappede stykket vil falle ned og knipe
fast bladet.
d. Ved å sage av lange smale striper (som ved kløving) kan
det gi tilbakeslag. De avsagede stripene kan henge ned
eller vris slik at sagsporet lukkes og kniper fast bladet.
e. Dersom nedre beskyttelse hekter seg i en kant under
materialet som sages, kan det et øyeblikk redusere
brukerens kontroll. Sagen kan løfte seg delvis ut av kuttet
og øke sjansen for at bladet vrir seg.
2. FEIL DYBDEInnSTILLInG aV SaGEn
a. For å gjøre et mest mulig effektivt kutt skal bladet kun
skjære gjennom langt nok til å eksponere halvparten av
en tann som vist på Figur E. Dette lar forplaten støtte
bladet og minsker vridning og klemming av materialet.
Se avsnittet som heter Kuttedybdejustering.
3. BLaDVRIDnInG (FEIL InnRETTInG I SPORET)
a. Ved å dytte hardere for å kutte gjennom en knute, spiker
eller et hardt område kan forårsake at bladet vrir seg.
b. Ved å prøve å svinge sagen i sporet (komme tilbake til
den merkede linjen) kan det føre til at bladet vrir seg.
c. Ved å strekke deg for langt eller bruke sagen med dårlig
kroppskontroll (ute av balanse) kan føre til at bladet
vrir seg.
d. Ved å endre håndtak eller kroppsstilling under bruken
kan føre til at bladet vrir seg.
e. Ved å trekke tilbake sagen for å rengjøre bladet kan
bladet vri seg.
4. MaTERIaLER SOM kREVER EkSTRa OPPMERkSOMHET
a. Vått treverk
b. Ferskt treverk (nykappet materiale eller materiale som
ikke er ovnstørket)
c. Trykkbehandlet treverk (materiale behandlet med
preserveringsstoffer eller anti-råte kjemikalier)
5. BRUk aV SLØVE ELLER SkITnE BLaD
a. Sløve blad kan føre til stor belastning på sagen. For å
kompensere vil brukeren vanligvis skyve hardere på
maskinen, som fører til mer belastning på maskinen og
kan føre til at bladet vrir seg i sporet. Slitte blad kan også
ha utilstrekkelig klaring, som kan føre til økt tendens til
fastkjøring og større belastning.
6. LØFTE SaGEn MEnS DU GJØR ET SkRÅkUTT
a. Skråkutt krever at brukeren følger spesielle sageteknikker
– spesielt styring av sagen. Både bladets vinkel mot
bunnplanet og større bladoverflate i kontakt med
materialet øker faren for fastkjøring og feilstyring
(vridning).
7. OMSTaRT aV SaGInG MED BLaDETS TEnnER kILT MOT
MaTERIaLET
a. Sagen bør ha fått full hastighet før du starter å sage
eller omstart av saging etter at maskinen er stoppet
med bladet i sporet. Dersom det ikke gjøres kan det
gi tilbakeslag.
Andre forhold som kan føre til kniping, vridning eller
feilinnretting av bladet kan også gi tilbakeslag. Se avsnittene
om justering for prosedyrer og teknikker som kan redusere faren
for tilbakeslag.
Arbeidstykkestøtte (Fig. O–Q)
ADVARSEL: Det er viktig å støtte arbeidet skikkelig og
holde sagen godt fast for å unngå tap av kontroll som
kan føre til personskader. Figur O illustrerer skikkelig
håndstøtte av sagen. Hold et fast grep med begge hender
på sagen og plasser kroppen og armen en stilling som kan
motstå tilbakeslagskraften.
Figur O viser korrekt sageposisjon. Merk deg at hendene holdes
borte fra kutteområdet. For å unngå tilbakeslag, støtt ALLTID
bordet eller panelet NÆR sagestedet (Fig. P). IKKE støtt opp
platen eller panelet unna kuttet (Fig. Q).
Plasser arbeidsstykket med den "gode" siden —den siden som
har den viktigste overflaten—ned. Sagen skjærer oppover, slik at
eventuelle splinter vil komme på den arbeidsflaten som er opp
når du sager.
Kutting (Fig. O)
ADVARSEL: Aldri forsøk å bruke dette verktøyet ved å
holde det opp-ned og deretter føre arbeidsstykket mot
verktøyet. Fest alltid arbeidsstykket godt, og før verktøyet
mot arbeidsstykket mens du holder det godt med begge
hender som vist på Figur O.
Legg den brede delene av sagens bunnplate på den delen av
arbeidsstykket som er fast understøttet, ikke på den delen som
vil falle av etter sagingen. Som eksempel viser Figur O viser den
KORREKTE måten å kappe av enden av en planke. Fest alltid
arbeidsstykket. Ikke forsøk å holde korte stykker i hånden! Husk
å støtte opp lange og uthengende arbeidsstykker. Vær forsiktig
når du sager materialet fra undersiden og opp.
Forsikre deg om at sagen kjører ved full hastighet før den
kommer i kontakt med materialet som skal sages. Start av sagen
med bladet mot materialet eller mens den skyves inn i sagsporet
kan føre til tilbakeslag. Skyv sagen forover med en hastighet
som lar bladet kutte uten særlig motstand. Hardhet og seighet
kan variere selv innen samme stykke materiale, og kvister eller
våte felt kan gi tung belastning på sagen. Dersom dette skjer,
skyv sagen langsommere, men likevel hardt nok til å fortsette
sagingen uten særlig reduksjon av hastigheten. Å bruke makt
på sagen kan resultere i grove kutt, unøyaktighet, tilbakeslag,
og overoppvarming av motoren. Dersom sporet ditt begynner
å avvike fra sagelinjen, ikke prøv å tvinge sagen inn igjen. Slipp
istedet avtrekkerbryteren og la bladet komme til full stopp. Så
kan du trekke ut sagen, sikte på nytt og starte et nytt kutt litt
nORSk
121
Publicidad
