NORSK
5.5 Fyringstips
NB! Ved som lagres ute eller i kalde rom, bør tas inn ca. 1
døgn før den skal brukes slik at den får romtemperatur.
Det er fl ere måter å fyre opp i ovnen på, men det er alltid
viktig å være nøye med hva du legger i ovnen. Se avsnittet
"Vedkvalitet".
NB! Fyring med for lav lufttilførsel kan føre til dårlig
forbrenning, dårligere virkningsgrad, høye utslipp av
partikler, black carbon og andre helse og klimafarlige
forbindelser.
Vedkvalitet
Med kvalitetsved menes det meste av kjent trevirke som bjørk,
gran og furu.
Veden bør være tørket slik at vanninnholdet er på maks. 20%.
For å oppnå dette, bør veden hugges senest på ettervinteren.
Den kløyves og stables på en slik måte at den blir luftet.
Stablene må beskyttes for ikke å trekke for store mengder
regnvann. Veden bør tas inn tidlig høst, og stables/lagres for
bruk kommende vinter.
Vær spesielt nøye med aldri å fyre med følgende
materialer:
•
Husholdningsavfall, plastposer o.l.
•
Malt eller impregnert trevirke (som er meget giftig).
•
Spon- og laminerte plater.
•
Drivved (sjøvann).
•
Dette kan skade produktet, og er forurensende.
Bruk aldri væsker som bensin, parafi n, rødsprit e.l. til
opptenning. Du kan skade både deg selv og produktet.
5.6 Forbruk av ved
Jøtul F 200/F 205 har med sin virkningsgrad en nominell
varmeavgivelse på ca. 5 kW. Forbruk av ved, ved nominell
varmeavgivelse: Ca. 1,5 kg/t. Størrelsen på veden bør være:
Opptenningsved (fi nkløvd ved):
Lengde: ca. 25 cm
Diameter: 5 cm
Mengde pr. opptenning: 5-8 stk.
Ved (kløvd ved):
Anbefalt lengde: 19-25 cm
Diameter: Ca 4-7 cm
Påfyllingsintervall: Ca hvert 54. minutt
Ileggsstørrelse: 1,5 kg (nominell eff ekt)
Mengde pr. ilegg: 2 stk.
De oppgitte testverdier er fremkommet ved ilegg på 2 kubber
á 23 cm, samlet vektpå 1,5 kg. Kubbene legges på tvers.
Ventilen innstilt på ca 50% forbrenningsluft.
5.7 Advarsel mot overfyring
Ildstedet må aldri overfyres!
Med overfyring forstås et for stort ilegg av brensel, og/eller
for mye lufttilførsel, slik at varmeutviklingen blir for kraftig. Et
sikkert tegn på overfyring er at produktet får glødende punkter.
Reduser da luftventil-innstillingene øyeblikkelig.
Ved mistanke om for høyt/dårlig trekk i skorsteinen, må det
søkes fagkyndig hjelp for utbedring. (Se også «4.0 Installasjon»
(Skorstein og røykrør) for informasjon.)
14
5.8 Fjerning av aske
•
Fjern asken kun når ildstedet er kaldt.
•
Bruk en spade eller lignende og skrap ut asken, men la
alltid litt aske bli liggende som et beskyttende lag mot
bunnen.
•
Aske må plasseres forsvarlig utendørs, eller tømmes der
det ikke medfører brannfare.
Fig. 14 Askerist
B
1. Askeristen (A) har åpne hull ned mot askeskuff en (B).
2. Asken feies ned gjennom askeristen med egnet peisverktøy,
askeskuff en tas så ut og asken tømmes i egnet beholder.
3. Askeskuff en settes tilbake på plass
5.9 Drift under forskjellige værforhold
Vindens innvirkning på skorsteinen kan ha stor innfl ytelse på
hvordan ovnen reagerer under forskjellig vindbelastning. Det
kan derfor være nødvendig å justere lufttilførselen for å oppnå
en god forbrenning. Det kan også være en idé å montere
et spjeld i røykrøret, for på den måten å kunne regulere
skorsteinstrekken under skiftende vindbelastning.
Også tåke og dis kan ha stor innfl ytelse på skorsteinstrekken.
Det kan derfor være nødvendig å bruke andre innstillinger for
forbrenningsluften for å oppnå en god forbrenning.
5.10 Kondens
Kondens fra ildsted/ røykrør/ skorstein kan forekomme. Dette
er gjerne relatert til fuktig brensel eller temperaturforskjeller fra
ildsted og omgivelser.
Kondensvann som kommer fra ildstedet fremstår som sort,
tjæreliknende veske. Dette bør tørkes bort umiddelbart for å
unngå misfarging av ildsted, gulv og omliggende bygningsdeler.
Rask opptenning og frisk fyring reduserer risiko for
kondensering.
Dersom kondenseringen vedvarer, kan mineralsk sand
benyttes på ildstedets bunnplate.
A