Fig. 13
summing, kribling eller lett ubehag, kan de slippe
det metalliske jordklipset, så er testen over.
• Sett tannsonden inn i den åpne enden av
strømenheten (figur 13). For å forbedre den
elektriske ledeevnen og kontakten mellom
tannen og sonden påføres det en liten mengde
tannkrem på metallspissen.
• Metall- eller keramiske overflater skal ikke
brukes som berøringspunkter for tannsondene.
Tenner som velges for pulpatesting må ha nok
eksponert tannemalje eller dentin til at sonden
får kontakt, uten at den berører tannkjøttet eller
en metallrestaurering. I visse tilfeller krever dette
bruken av en presisjonssonde (inkludert).
VITALITETSTESTING MED DIGITEST
3-PULPATESTER
1. For å aktivere enheten skal du trykke og holde
inne startknappen (figur 14) i et halvt sekund, og
deretter slippe knappen. Når knappen trykkes
inn, viser displayet en rad med horisontale
linjer dersom stimuleringsnivået er satt til
«LANGSOM», to rader for «MIDDELS» eller tre
rader for «RASK» (figur 15).
2. Hvis ønsket stimuleringsnivå vises, kan
vitalitetstesten fortsettes, som angitt i trinn 4.
3. Hvis du ønsker å endre stimuleringsnivået,
trykker du ganske enkelt på knappen, så endres
nivået etter at knappen slippes.
MERK: Enheten husker det sist innstilte
stimuleringsnivået, også etter at enheten
slås av.
4. Plasser den tannkremtildekte spissen av
tannsonden midt på den labiale eller lingvale
tannoverflaten. Unngå bløtvev og restaureringer
som kroner, amalgam eller kompositter.
5. Trykk inn og hold knappen, så vil det viste tallet
stige, noe som viser an en forsiktig stimulering
påføres tannen automatisk. Når pasienten
indikerer at de føler stimuleringen, slipper han/
hun det metalliske jordklipset og testen stanses
Fig. 15
LANGSOM
Fig. 14
umiddelbart. Displayet fryses og holder de
endelige avlesningene i omtrent 14 sekunder,
slik at de kan skrives ned. Enheten slår seg så
av automatisk.
6. Den maksimale stimuleringsverdien er 64. Selv
dersom det ikke fås respons på dette nivået, er
det likevel mulig at tannen er vital. Manglende
følelse med denne verdien kan ganske enkelt
indikere at tannen ikke er responsiv når testen
utføres, for eksempel på grunn av traume. Siden
det er kjent at tenner kan komme seg igjen etter
traumatiske skader flere dager etter at det vises
en «ikke-vital» avlesning, er oppfølgende testing
nesten alltid indisert etter slike innledende
avlesninger. Dersom slik avlesning vedvarer
over flere besøk, er det rimelig å anta at tannen
ikke lenger har levende rot. En slik konklusjon
bør imidlertid alltid bekreftes med en annen
akseptert endodontisk testmetode.
7. For å bekrefte diagnosen bør man teste en
kontrolltann i den samme tannbuen. Jeksler bør
testes mot jeksler, kinntenner mot kinntenner,
hjørnetenner mot hjørnetenner og fortenner mot
fortenner. Hvis dette ikke er mulig fordi tenner
mangler, er endodontisk behandlet eller har
heldekkende restaureringer, velges samme type
tann i motstående tannbue.
KLINISKE OBSERVASJONER
• Det er ikke mulig å lage en tabell over normale
verdier for pulpatesteravlesninger, fordi det
IKKE FINNES EN «NORMALVERDI» INNEN
PULPATESTING. I stedet skal klinikeren utføre
sekvensvise sammenligninger mellom den
måltannen og kontrolltannen ved påfølgende
tannlegebesøk, og slik observere hvordan
avlesningene endres ettersom tiden går. Ved
å bruke elektrisk pulpatesting sammen med all
annen tilgjengelig diagnostisk informasjon, er
det ofte mulig å forutse hvordan tannens vitalitet
ligger an. Dette lar klinikeren ta en informert
beslutning om hvorvidt endodontisk behandling
er passende eller om man skal vente og se.
• De finnes generelle anatomiske trender i
avlesninger av pulpavitalitet. De bakre tennene
krever generelt sett kraftigere stimulering en
de fremre tennene, antageligvis fordi de bakre
tennene har tykkere tannemalje og dentin.
Tannemaljen krever kraftigere stimulering enn
dentin eller cementum, fordi de har en større
prosentandel av ikke-ledende mineraler og en
lavere andel vann. Tilsvarende tenne på tvers av
tannbuen vil ha tilsvarende stimuleringsterskler.
MIDDELS
58
RASK