RÅD FOR MATLAGING I MIKROBØLGEOVN
Mikrobølger er energibølger lik de som brukes til
TV- og radiosignaler.
Elektrisk energi omdannes til mikrobølgeenergi
som ledes inn i ovnens ovnsrom via en bølgeleder.
For å hindre at mat og fett trenger inn i
bølgelederen har den et bølgelederdeksel.
Mikrobølgene kan ikke gå gjennom metall.
Derfor er ovnens ovnsrom laget av metall, og det er
en tynn metallduk på døren. Under matlagingen
støtes mikrobølgene bort fra sidene av ovnen.
Mikrobølgene går gjennom visse materialer,
som glass og plast for å varme maten. (Se
"Mikrobølgesikre kokekar" på side 181).
For å lage/tine mat i en mikrobølgeovn må
mikrobølgeenergien kunne gå gjennom beholderen
for å trenge inn i maten.
Derfor er det viktig å velge passende kokekar.
Runde/ovale skåler er å foretrekke fremfor
firkantede eller avlange, siden maten i hjørnene har
en tendens til å bli varmet for mye.
På side 181 finner du en liste over ulike kokekar
som kan brukes.
KJENNETEGN
Ingredienser
Matvarer med mye fett eller sukker (f.eks. fete sauser eller eplepai) trenger kortere oppvarming. Man bør være forsiktig
da overoppheting kan forårsake brann.
Kompakthet
Hvor kompakt maten er vil påvirke oppvarmingstiden. Lette, porøse matvarer som kaker og brød varmes raskere opp
enn tunge, kompakte matvarer som f.eks. en stek eller gryterett.
Mengde
Oppvarmingstiden økes med mengden mat som plasseres i ovnen. Det tar lenger tid å koke fire poteter enn to.
Størrelse
Små matvarer og små biter varmes raskere enn store, siden mikrobølgene kan trenge inn fra alle sider og mot midten.
For jevn oppvarming bør alle bitene være like store.
Fasong
Matvarer med ujevn fasong, som for eksempel kyllingbryst eller lårstykker bruker lenger tid på de tykkeste partiene.
Runde fasonger varmes jevnere enn firkantede fasonger.
Temperatur
Starttemperaturen på maten vil påvirke oppvarmingstiden. Avkjølte matvarer trenger lenger tid enn matvarer med
romtemperatur. Skjær i mat med fyll, for eksempel berlinerboller, for å slippe ut varme eller damp.
OPPVARMINGSTEKNIKKER
Anrette
Plasser de tykkeste bitene av maten mot kantene på skålen. f.eks. lårstykker av kylling.
Dekke til
Bruk plastfolie med luftehull for mikrobølgeovn eller et passende lokk.
Stikke hull
Matvarer med skall, skinn eller hinne må stikkes hull i flere steder før oppvarming, siden dampen som danner seg kan få
maten til å eksplodere, f.eks. poteter, fisk, kylling, pølser.
iktig: Egg bør ikke kokes i mikrobølgeovn, siden de kan eksplodere selv etter at oppvarmingen er ferdig, for eksempel
posjerte egg, speilegg eller kokte egg.
Rør, vend
For å få jevn oppvarming er det viktig å røre, vende og flytte på maten under oppvarmingen. Røring og flytting skal
og flytt på
alltid skje fra kanten mot midten.
Hvile
Hviletid er nødvendig etter oppvarming, slik at varmen fordeles jevnt i maten.
Dekke
Noen områder på matvarer som tines kan bli varme. Varme områder f.eks. på
lårstykker og kyllingvinger kan dekkes med foliebiter som reflekterer mikrobølgene.
Vann, sukker og fet mat absorberer
mikrobølgene og får dem til å vibrere. Dette skaper
varme gjennom friksjon, på samme måte som
hendene dine blir varme når du gnir dem mot
hverandre.
Ytterkantene på maten varmes opp av
mikrobølgeenergien, og deretter flytter varmen seg
mot midten ved hjelp av ledning, på samme måte
som i vanlig matlaging. Det er viktig å snu, flytte på
eller røre i maten for å sikre jevn oppvarming.
Når oppvarmingen er ferdig, stopper ovnen
produksjonen av mikrobølger automatisk.
Maten må stå litt etter oppvarming, slik at
varmen fordeles jevnt i maten.
Mikrobølger varmer opp maten raskere enn
ordinær koking. Det er derfor viktig at visse
fremgangsmåter følges for å sikre godt resultat.
Mange av fremgangsmåtene nedenfor er nesten
like de som brukes i vanlig matlaging.
180