Covidien Shiley Instrucciones De Uso página 24

av åndedrettsstøtte. I tillegg bør oppblåsingssystemets integritet overvåkes både ved oppstart og deretter
regelmessig under intubasjonsperioden. Feil på oppblåsingssystemet som ikke korrigeres, kan føre til død.
• Bruk av topiske anestesimidler i aerosolform er blitt forbundet med dannelse av nålehull i PVC-mansjettene
(Jayasuriya, K.D., and Watson, W.F.: P.V.C. Cuffs and Lignocaine-based Aerosol. Brit.J.Ann.53:1368, 1981).
Bruk ekspertklinisk vurdering når behandling foreskrives som omfatter bruken av dette stoffet for å bidra
til å forhindre situasjoner der mansjetten lekker på grunn av nålehull. De samme forfatterne rapporterer at
lidokainhydroklorid ikke har denne virkningen.
• Forskjellige anatomiske benstrukturer (f.eks. tenner, muslingben) i intubasjonsveiene, eller andre
intubasjonsverktøy med skarpe overflater, utgjør en trussel mot å opprettholde mansjettens integritet. Utøv
forsiktighet for å unngå å skade den tynnveggete mansjetten under innføring, noe som ville føre til at det
ble nødvendig å utsette pasienten for den traumatiske ekstubasjonen og gjenintubasjonen. Hvis mansjetten
skades, skal tuben ikke brukes.
• Spredning av nitrogenoksidblanding, oksygen eller luft kan enten øke eller redusere mansjettens volum og
trykk. Oppblåsing av mansjetten med gassblandingen som vil kontakte ytterflaten, anbefales som en måte å
redusere mengden av en slik spredning på.
• Oppblåsing av mansjetten bare ved hjelp av skjønn eller bruk av en målt luftmengde anbefales ikke, siden
motstand er en upålitelig veileder under oppblåsing. Trykket inni mansjetten bør overvåkes nøye med
manometer. Styreballongen skal bare vise tilstedeværelsen av trykk eller vakuum i mansjetten og er ikke tiltenkt
å indikere trykknivå.
• Ikke blås opp mansjetten for mye. Vanligvis skal ikke mansjettrykket overskride 25 cm H
anbefaler å opprettholde et forseglingstrykk på eller under 25 cm H
of large diameter, large residual cuffs. Critical Care Medicine Vol. 1, No. 3: 153-154, 1973). For stor oppblåsing kan
føre til trakealskade, skade på mansjetten med påfølgende deflasjon, eller vridning av mansjetten, som kan føre
til blokkerte luftveier.
• Bruk teknikker for minimalt okklusjonsvolum eller minimum lekkasje sammen med et måleutstyr for innvendig
trykk i mansjetten ved valg av forseglingstrykket. Mansjettrykket skal deretter overvåkes, og avvik i forhold til
det valgte forseglingstrykket skal undersøkes og korrigeres umiddelbart.
• Tøm mansjetten for luft før tuben plasseres igjen. Flytting av tuben med mansjetten oppblåst kan føre til
pasientskade som så muligens kan kreve medisinsk intervensjon, eller skade på mansjetten som gjør det
nødvendig å skifte tube. Når all luften er sluppet ut av mansjetten, vil det oppstå et visst vakuum i sprøyten, og
trakealtubens styreballong vil falle sammen. Kontroller plasseringen av utstyret etter at det er plassert på nytt.
• Sprøyter, treveis stoppekraner eller annet utstyr skal ikke bli værende inne i oppblåsingsventilen i lengre tid.
Den resulterende belastningen kan knekke ventilhuset og få mansjetten til å tømmes.
ADVARSLER/FORHOLDSREGLER (Generelle)
• RAE trakealtube med TaperGuard-mansjett er utformet for å passe til en gjennomsnittlig pasient. Som en følge
av det, kan avstanden fra den distale spissen til bøyen enten være for lang eller for kort til en gitt pasient.
Ekspertklinisk vurdering skal brukes ved valg av egnet størrelse på trakealtuben til en gitt pasient, legen
må være oppmerksom på at pasienter med luftveier som er kortere enn normalt kan risikere endobronkial
intubasjon, eller pasienter med luftveier som er lengre enn normalt, kan risikere sammenstøt med mansjetten
på slangene. Utformingen til RAE trakealtube med TaperGuard-mansjett benytter en økning i spiss til bøy-
lengden etter hvert som størrelsen på den innvendige diameteren øker, til å korrespondere til observert
korrelasjon mellom pasientstørrelse og lengde på luftveien. Hvis spiss til bøy-lengden virker uegnet for en gitt
pasient, bør det vurderes å bruke en RAE-tube med mindre eller større innvendig diameter for å endre lengden
tilsvarende.
• Det er meget viktig å sikre at tubeposisjonen holder seg korrekt etter intubasjon, spesielt når pasientens posisjon
eller tubeplasseringen endres. Enhver feilposisjonering av tuben skal korrigeres øyeblikkelig.
• Utstyret må ikke utsettes for høye temperaturer og ultrafiolett lys under lagring.
• Dersom det forventes ekstrem fleksjon av hodet (hake til bryst), at pasienten beveger seg (f.eks. til en lateral
posisjon eller i mageleie), eller tubekompresjon, skal det vurderes å bruke forsterket trakealtube.
• Trakealtubekontakten på 15 mm sitter løst. Kontroller alltid at kontakten sitter godt på plass i både
trakealtuben og respirasjonskretsen, for å hindre at den løsner under bruk.
• Ikke-standard dimensjonering av noen kontakter på puste- eller anestesiutstyr kan gjøre sikker sammenkobling
med trakealtubens kontakt på 15 mm, vanskelig. Skal kun brukes med utstyr som har standardkontakter på 15
mm.
• Minimer strekket som utøves på kontakten på 15 mm fra pustekretsen.
O (Carroll, R.G., and Grenvik, A: Proper use
2
24
O. Carroll og Grenvik
2