Publicidad
Idiomas disponibles
Idiomas disponibles
Etter prosedyren vil du ha litt tid til å komme deg igjen fram til virkningen av
de beroligende midlene avtar. Før du forlater sykehuset, vil en sykepleier
eller lege gi deg litt informasjon om aktiviteter som du kan gjøre og
instruksjoner om hvordan kateteret skal håndteres. Som alltid, har du
spørsmål eller bekymringer, ta kontakt med legekontoret for å få mer
informasjon. Legen din er den som best kjenner din medisinske historikk.
Hva bør jeg fortelle min lege før prosedyren?
Det er viktig å fortelle legen din om kjent allergi eller overfølsomhet
(uønskede reaksjoner) mot materialer.
Hva er risikoene ved prosedyren?
De potensielle risikoene ved prosedyren er:
•
Blokkering av blodstrømmen med luft (luftemboli)
•
Blødning
•
Skade på nerver som forbinder ryggraden med skulder, arm og hånd
(skade på plexus brachialis)
•
Uregelmessige hjerteslag (hjertearytmi)
•
Væskesamling i sekken som omgir hjertet (hjertetamponade)
•
Kateter eller mansjett som bryter gjennom huden (erosjon gjennom
huden av kateter eller mansjett)
•
Blokkering av blodstrømmen av en del av kateteret (kateteremboli)
•
Kateterblokkering (kateter- eller mansjettokklusjon)
•
Kateterblokkering på grunn av klemming mellom kragebeinet og det
øvre ribbeinet (kateteret okkluderes, skades eller ødelegges på grunn
av kompresjon mellom kragebeinet og det første ribbeinet)
•
Livstruende infeksjon fra kateter (kateterrelatert sepsis)
•
Betennelse inne i hjertet, vanligvis på grunn av infeksjon (endokarditt)
•
Infeksjon der kateteret kommer ut av huden (utgangsstedsinfeksjon)
•
Celledød der kateteret kommer ut av huden (utgangsstedsnekrose)
•
Lekkasje av væske inn i omliggende område (ekstravasasjon)
•
Det dannes hardt vev rundt enheten (dannelse av fibrinbelegg)
•
Blodansamling utenfor et blodkar (hematom)
•
Blodansamling rundt en lunge (hemotoraks)
•
Blodansamling rundt en lunge (hydrotoraks)
•
Kroppen avviser implantatet eller reagerer på det (intoleransereaksjon
på implantert enhet)
•
Kutt eller rift i blodårer eller organer (laserasjon på kar eller viscus)
•
Skade på hjertemuskelen (myokardial erosjon)
•
Hulldannelse i blodårer eller hule organer (perforering av kar eller
viscus)
•
Kollapset lunge (pneumotoraks)
•
Bevegelse av kateter til feil posisjon, som kan forhindre det fra å
fungere (spontan feilplassering eller retraksjon av kateterspiss)
•
Butt eller penetrerende skade i kanaler (skade på den store
lymfegangen)
•
Blokkering av blodstrøm på grunn av en blodpropp (tromboembolisme)
•
Blokkering av blodstrømmen på grunn av en blodpropp i en vene
(venøs trombose)
•
Dannelse av en blodpropp i hjertet (ventrikulær trombose)
•
Skade på blodkar (karerosjon)
•
Risikoer som normalt er forbundet med bedøvelse eller anestesi, kirurgi
og postoperativ restitusjon
Hva er den potensielle nytten av Hickman™, Leonard™ og
Broviac™ sentrale venekatetre?
Sentralvenøse katetre er enheter for langvarig tilgang. De kan tilføre væsker,
blodprodukter, medikamenter og ernæringsløsninger samt brukes for
blodprøvetaking. Disse katetrene gir direkte tilgang til venene, slik at du kan få
den behandlingen som du trenger.
Hvilke advarsler og forholdsregler forbundet med Hickman™,
Leonard™ og Broviac™ sentrale venekatetre bør jeg være
oppmerksom på?
Kun kvalifisert helsepersonell skal sette inn, håndtere og ta ut disse enhetene.
•
Grip ikke tak i kateteret med instrumenter som kan kutte eller skade
kateteret.
•
Ikke bruk saks eller instrumenter med skarpe kanter, da de kan skade
kateteret.
Forholdsregler:
Når kateteret brukes, skal brukeren ha rene hender og ha på hansker. Navet
(tilkoblingsenden) på kateteret skal rengjøres før slanger eller sprøyter festes
til det. Povidon-jod kan brukes for å rengjøre kateteret. Aceton og jodtinktur
skal ikke brukes. Det er greit å bruke vattpinner med 10 % aceton og 70 %
isopropylalkohol for å rengjøre huden ved skifte av kompress.
Bruk kun katetertilbehør og komponenter med luerlåskoblinger for å få tilgang
til kateteret. Sprøyter som er mindre enn 10 ml, skal ikke brukes.
En fullstendig liste over advarsler og forholdsregler for Hickman™, Leonard™
og Broviac™ sentrale venekatetre finnes i bruksanvisningen, som du kan lese
på eifu.bd.com. Legen din vil bidra til å avgjøre om et Hickman™, Leonard™
eller Broviac™ sentralt venekateter er riktig for deg.
Livet etter den medisinske prosedyren
Hva kan forventes under restitusjon?
Etter at kateteret er plassert, kan du få blåmerker, litt smerte eller hevelse
rundt innsettingsstedet. Du kan kjenne kateterets lille mansjett under huden.
Denne bidrar til å holde kateteret på plass.
Det kan være sting, tape eller en klar kompress over innsettingsstedet. Den
gjennomsiktige kompressen må skiftes noen få dager etter prosedyren. Etter
dette vil legen eller sykepleieren fortelle deg hvor ofte kompressen må skiftes.
Hvis kompressen blir tilsølt (skitten eller våt), er det på tide å skifte den.
Det er viktig å ta det med ro resten av dagen etter prosedyren. Bruk løse klær
eller klær som åpnes i front, slik at du lett kan få tilgang til kateteret. Unngå å
bruke en stram BH eller bære en veske eller pose på tvers av brystkassen før
utgangsstedet er leget.
Ta kontakt med lege eller sykepleier så snart som mulig hvis du merker noe
av det følgende:
•
Feber, med eller uten frysninger
•
Problemer med å puste, med eller uten svimmelhet
•
Plutselig utbrudd av brystsmerte
•
Hevelse i ansikt, hals, arm eller brystkasse
•
Kraftig, vedvarende blødning fra kateterstedet (legg trykk på stedet med
sterilt gasbind mens du venter på hjelp)
Hvor lang levetid har Hickman™, Leonard™ og Broviac™
sentrale venekatetre?
Hickman™, Leonard™ og Broviac™ sentrale venekatetre er beregnet til
langvarig bruk. Kateteret kan bli på plass til det ikke lenger er nødvendig eller
til legen din ønsker å skifte det.
Å leve med et sentralt venekateter
Du vil fortsatt kunne utføre de fleste aktiviteter med et kateter. Det er visse
ting du bør være forsiktig med. Unngå aktiviteter som kan rykke eller trekke
i kateteret. Unngå svømming eller bading hvis det medfører at kateteret vil
være under vann, ettersom kateteret ikke må bli vått. Vær oppmerksom på
hvor kateteret er når du kler av og på deg, slik at du ikke trekker i kateteret.
Etter at kateteret er plassert, er det viktig å inspisere kateterstedet hver dag.
Hvis du merker rødhet eller irritasjon, eller hvis kateteret ser ut som det er
ødelagt, lekker, har flyttet seg eller blitt lengre, må du ta kontakt med lege
umiddelbart. Ikke bruk kateteret uten å varsle legen din.
Hvis kateteret utilsiktet kommer ut av kroppen, skal du legge trykk på
området med én gang, og ta kontakt med lege eller legevakt.
Stell og håndtering av kateteret:
Skader på kateteret
Hvis kateteret eller tilkoblingen er skadet eller kommer ut etter prosedyren,
skal du straks klemme av kateteret ved bruk av kateterklemmen eller lage
knekk på kateteret (bøye det) og teipe det fast. Det må være knekk på
kateteret for at væske ikke skal kunne komme ut av det og luft ikke skal
kunne trenge inn i det. Kateteret vil måtte utbedres så snart som mulig, så ta
umiddelbart kontakt med lege. Det finnes utbedringssett som er laget spesielt
for Hickman™-, Leonard™- og Broviac™-katetre.
Stell av stedet
Utstyr du vil trenge:
•
Sterile hansker (hvis nødvendig)
•
3 vattpinner med alkohol
•
Hydrogenperoksid
•
Sterile bomullspinner
•
3 vattpinner med povidon-jod
•
Povidon-jod-salve
•
Teip
•
1 steril, dekkende kompress (gjennomsiktig eller teip)
•
1 alkoholserviett
•
1 steril 2" x 2" (5 cm x 5 cm) gaskompress
•
1 steril, forhåndstilklippet 2" x 2" (5 cm x 5 cm) gaskompress
46
Publicidad
